Kristiansandsfugler

	Viktige fugleområder i indre deler av Randesund

	(Hvitryggspett av Leif E. Gabrielsen 1989. Kilde: Piplerka nr. 1/2 1989)
	Grunnlagsregistreringer utført i perioden april – juli 2002

Forord

I forbindelse med Kristiansand kommunes arbeide med utvikling av Randesund som bydel, har Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag (heretter NOF K) i perioden f.o.m. april – t.o.m. juli 2002 utført et registreringsarbeid av fugl i indre deler av Randesund. Hensikten med rapporten er å belyse fugleinteressene i området slik at disse kan tas i betraktning ved framtidig planarbeid.

Styret nedsatte en egen gruppe for prosjektet (Randesundgruppa), som har hatt ansvaret for å utarbeide et opplegg for feltarbeidet og å sammenfatte registreringene i denne rapporten.

Randesundgruppen består av følgende medlemmer (alle er medlemmer i lokalforeningen):

Leder i NOF K, Birger Westergren, har utført et godt arbeide med å fremskaffe midler til prosjektet. I denne forbindelse vil vi også takke for økonomisk støtte fra Midt Agder friluftsråd og Kristiansand kommune v/miljøvernleder Øystein Holvik.

Vi vil også takke Peder Knutson for innspill, og i tillegg rette en spesiell takk til de som har stilt opp og utført en god registreringsjobb i felt. Videre takker vi Peter Valeur for tegningen av kattugle.

1 Innledning

1.1 Prosjektavgrensning

Registreringsområdet i Randesund er valgt ut med utgangspunkt i de områder som skal vurderes for utbygging i forbindelse med bydelsutvikling. Ut fra aktuelle utbyggingsområder og det omfattende arbeidet som en slik registrering krever, er registreringsområdet avgrenset til indre deler av Randesund (sør for E 18).

De ytre kystområdene med store kvaliteter knyttet til hekking av sjøfugl, rasteplasser på trekk og overvintringsområder, omfattes ikke av registreringene. Dette er områder som pr i dag ivaretas i det generelle vernet av sjønære områder.

Registreringsområdet fremgår av figur 1: Oversiktskart, påfølgende side. Området ble videre inndelt i 10 soner med en soneansvarlig som fikk ansvar for feltarbeidet innenfor sonen.

1.2 Hovedformål

Hovedformål med dette arbeidet er å kunne gi et innspill til Kristiansand kommunens planarbeide med byutvikling i Randesund. Dette for å ivareta fuglenes interesser på en best mulig måte i fremtidig planarbeid i området.

2 Metode/fremgangsmåte for registrering i felt

Registreringsområdet (jfr. figur 1: Oversiktskart) ble delt inn i 10 soner, med en soneansvarlig for hver av disse. Hver soneansvarlig er valgt ut med tanke på å inneha de nødvendige kvalifikasjoner for å utføre registreringene.

Soneansvarlig fikk i ansvar å utføre registreringer i perioden f.o.m april t.o.m juli for den angitte sone, og fylle ut et skjema med resultatene. Det ble stilt krav om at hver sone måtte besøkes flere ganger i løpet av perioden. Helst to registreringer i sonen hver måned: en registering på morgenen, og en registrering om kvelden. Dette har imidlertid soneansvarlig vurdert etter eget ønske og behov. Noen har gått flere kortere turer, mens andre har tatt færre turer men brukt mer tid på disse.

2.1 Registreringsskjema

Skjemaet var utarbeidet på forhånd, og er utformet som et regneark der forekomsten av mulige arter for området er listet opp. I registreringen ble det benyttet koder for å forenkle registreringen. Det ble utformet koder for å angi antall registrerte individer (antallskode) og koder for type forekomst (bruk av området for eksempel til hekking og næringssøk).

2.1 Antallskoder

Slike kvantitative angivelser er ikke enkle å bruke, men vi har valgt å forsøke med litt skjønn. Stjernetegnene skal ikke fungere rent tallmessig. Man har også tatt hensyn til artenes normale revirstørrelser/tettheter. For eksempel er grønnspett en vanlig art i Randesund, selv om den rent tallmessig er fåtallig pga. svært store revir. Grønnspett er derfor kvalifisert for kode **. Bøksanger oppfattes derimot som fåtallig (kode *), selv om det skulle være like mange syngende individer av den som av grønnspett.

2.2 Forekomstkoder.

Kodene for forekomst brukes i kombinasjon med en antallskode. F.eks. betyr H*** at arten er en tallrik hekkefugl.

Arter i forekomstkategoriene ** og *** som viser hekkeadferd slik som sang/ tromming, annen revirhevding, kurtise, parring, redebygging, ungemating, engstelig/ aggresiv adferd, eller hvor man finner rede og/eller egg - føres opp med H. For vanlige arter er det også tilstrekkelig at man har sett individer i aktuell hekkebiotop (eks. bokfink).

For arter i forekomstkategori * gjelder i utgangspunktet samme prinsipp, men her må man være mer forsiktig og utvise skjønn: For meget fåtallige arter og arter som normalt ikke hekker i Randesund, må det sterkere indikasjoner til enn f.eks kun sang/tromming.

Kommentar: For enkelte arter benyttes området kun til næringssøk, og ikke som hekkeplass. Et eksempel på dette er gråhegre. Det er viktig å få dokumentert også denne nytteverdien av områdene, vi har derfor innført en egen kategori for dette; N.

H betyr normalt at arten benytter området til næringssøk i samme antallskategori som den er hekkeart. Hvor det er forskjell her, settes både kodene H og N opp, feks: H*/N***, ellers ikke.

O: Arten er observert i området, men ingen indikasjon på at området benyttes som hekkeplass eller til næringssøk / beiteområde. (O*, O**, O***)

Kode O betyr at fuglearten ikke skal vektlegges i så sterk grad med hensyn til vurderingen av viktige fuglelokaliteter. Likevel bør slike observasjoner tas med fordi det er vanskelig å påstå at området tross alt ikke har verdi for de aktuelle artene. F.eks: Tyvjoobservasjonen fra Rossatjønn er tilsynelatende en malplassert observasjon, men kanskje fant den noe å spise? Koden brukes også for rene overflyvninger.

2.3 Mulige feilkilder

Det er kun foretatt registreringer over en hekkesesong. Flere sesonger med registreringer ville ha gitt en mer presis beskrivelse av fuglelivet. Vi mener likevel at registreringene som er utført er omfattende nok til å foreta rimelig sikre vurderinger av områdenes fuglemessige verdi.

3 Registreringer

Under i tabell 1 er det gitt en oppsummering av registreringene for de ulike sonene. Med hensyn til vern om rovfugler, er rovfuglobservasjoner gitt en egen kolonne i skjemaet hvor forekomsten angis totalt for hele registreringsområdet, og ikke for hver enkelt sone.

Klikk her for å laste ned hele rapporten som et excel regneark (høyreklikk og velg lagre mål som)

3.1 Kort oppsummering av resultatene fra registreringsskjemaet

Resultatene er stort sett som forventet med hensyn på de vanlige artene. Her følger en kort gjennomgang av de mest interessante observasjonene, og de som krever ytterligere kommentarer. Artene er listet i systematisk rekkefølge.

- Rovfugler er vanskelige å registrere i hekketiden og finnes sikkert i større antall enn vi har klart å påvise.

- Skogsnipe. Kun en observasjon (Sone 3). Dette er en svært fåtallig hekkeart i Randesund, og det er usikkert om den hekker årvisst her.

- Enkeltbekkasin er blitt en svært sjelden hekkeart i Randesund pga. dreneringsarbeid. Observasjonen fra Rossa som indikerer sannsynlig hekking er derfor interessant.

- Tyvjo. Ett individ av lys fase fløy over Rossatjønna 4. juni. Det er uhyre sjelden denne arten ses inne over land i vårt område, og hekker antakelig med bare ett par i vårt kystområde.

- Svartspett. Flere registreringer i sone 4 og 6, men hekkeplassen ligger dette året mest sannsynlig utenfor sonene i området mot Høvåg. En årviss hekkeplass finnes i området ved Nygårdstjønn (sone 2) men ingen registreringer foreligger fra i år.

- Hvitryggspett. Arten ble observert flere ganger i sone 4 og 6, og et konkret hekkefunn ble gjort i sone 6. Dette er det mest interessante hekkefunnet fra årets registreringer. Hvitryggspetten er en rødlisteart som er i tilbakegang i Norge både når det gjelder bestandsstørrelse og utbredelse, og den er en av Norges mest fåtallige hakkespetter. Den norske hekkebestanden er anslått til 1000-2000 par, og hovedtyngden av utbredelsen er Vestlandet nord til Møre. Norge har dessuten et spesielt ansvar for denne arten, da det antas at vi har Vest-Europas største og kanskje eneste livskraftige bestand i dag. (Kilde: Norsk Fugleatlas).

- Tretåspett. En hann holdt seg i området mellom Hoksvann og Stølekilen noen dager i begynnelsen av april. Den er en svært sjelden art på Sørlandet.

- Dvergspett. Dette er også en rødlisteart, men i Randesund er den kanskje den vanligste av spettene i skogsområdene. Igjen en indikator på at indre Randesund er et attraktivt område for hullrugere.

- Vendehals. Dette er etter hvert blitt en fåtallig hekkefugl i Norge. I Randesund høres den fortsatt hver vår på flere lokaliteter. Området ved Rossatjønn er en sikker og årviss lokalitet, der den sannsynligvis hekker med minst ett par. Rossatjønn var eneste lokalitet i registreringsområdet arten ble observert i år, men det foreligger flere observasjoner fra Randesund forøvrig (bl.a. Tømmerstø og Sodefjed).

- En svartryggerle ble observert mens den matet unger ved parkeringsplassen til Kringsjå Skole den 4. juni. Svartryggerle er en underart av linerle som bl.a. hekker i Storbritannia. Funnet fra Kringsjå dreier seg nok om et blandingspar linerle/ svartryggerle.

- En sivsanger ble observert i sone 1 ved indre Drangsvann. Sivsangeren hekker tallrikt på Lista, men er langt mer fåtallig/sjelden øst i fylket. I Kristiansand er den ellers bare hørt syngende i Gillsvann.

- Rørsangeren hekker på egnede steder i Kristiansandsområdet, dvs. i gode takrørskoger. Dette er det ikke mye av i Randesund, men i takrørbeltet ved Sukkevannsvingen observeres den enkelte år, bl.a. i år.

- Bøksanger. Dette er en art som stiller relativt sterke krav til biotopen, og ble bare registrert i 3 soner.

- Stjertmeis. Det var en positiv overraskelse at denne arten ble observert ganske vanlig i de fleste sonene i ytre Randesund, og flere konkrete hekkefunn ble gjort.

- Tornskate. Dette er en fåtallig hekkefugl i Kristiansandsområdet i områder med egnet kulturmark, og er en art som nok er i generell tilbakegang i Norge. Derfor er det interessant at den er godt representert i Randesund. I flere år har den hekket på et jorde øst for Støletjønna. Arten ble også observert på to lokaliteter i sone 3. Den observeres også flere steder i Randesund utenfor registreringsområdet, bl.a. ved Dvergsnestjønna og på Randøyane.

- Ravn. Det finnes en årviss hekkeplass for denne arten i området ved Dolsveden.

- Brunsisik er en art som har innvandret fra Storbritannia og Kontinentet i løpet av de siste 10-20 årene, og hekker nå til dels svært vanlig langs Sørlandskysten, også i Randesund.

3.2 Områdebeskrivelse sone 01 - Timenes

Sonen er grovt sett begrenset av E18 i nord, Strømsdalen i vest, Drangsvannet i sør og Fivvannet i øst. Sonen består i hovedsak av jorder og kulturmark i vest, og av skog og heier i øst.

Området er vel arealmessig det største landbruks- og kulturmarkområdet i Randesund, og har derfor også en stor hekkebestand av typiske arter knyttet til slik biotop, som f.eks. gulspurv og tornsanger. Buskskvetten hekker vanligvis også her, og det er kanskje den eneste årvisse hekkelokaliteten for denne arten i Randesund. I årenes løp har det vært registrert flere sjeldenheter her bl.a. bieter, fuglekongesanger, gulbrynsanger og vierspurv for å nevne noe. Det var således ikke overraskende at den største sjeldenheten i årets registrering kom nettopp her, nemlig en brunhodespurv som ble observert på Nedre Timenes 29. juni. Denne arten er bare observert 12 ganger i Norge fram til 1993. Arten er visstnok en vanlig burfugl bl.a. i Storbritannia, og man antar at de fleste observasjonene i Norge gjelder rømte burfugler.

Kristiansand Ringmerkingsgruppe har ringmerket fugl på Nedre Timenes i flere år. I perioden 1995 til 2000 ble det totalt merket 27 222 fugl av 80 ulike arter.

Skogsområdet mellom Nedre Timenes og Fivvannet domineres av fattig, småvokst eikeskog med begrenset undervegetasjon. Unntaket er Drangsdalen, et urskogsaktig dalsøkk med innslag av døde trær, og er derfor en bra biotop for spetter, kattugle og andre hullrugere.

3.3 Områdebeskrivelse sone 02 - Roksheia

Området begrenses av stien som går fra Kjettingen, via Nygård og ned til Lykkedrang. Bortsett fra stisystemet i Roksheiområdet og langs Fivvannet er området lite rørt. Området domineres av eikeskog, og eik er den desidert vanligste tresorten i området Nygårdstjønn-Kjettingen-Fivvann(øst)-Roksheia-Nygårdstjønn. Furu og bjørk er det også en del innslag av. Jordsmonnet er skrint og undervegetasjonen er begrenset. Den består i stor grad av blåbær. Det gjør at området ikke er spesielt fuglerikt. I området rundt Nygårdstjønn er det litt frodigere, og her er det også innslag av edelløvskog. Ikke langt herfra ble den eneste gransangeren registrert. Området har tidligere vært fast lokalitet for bøksanger, men denne ble ikke registrert her i år. Selve Nygårdstjønn er også fattig, og det er ikke observert en eneste fugl i vannet.

På stien fra Nygårdstjønn mot Stemmane, ble den eneste toppmeis-registreringen gjort, i tillegg til at 1 av 2 svartmeisregistreringer var i samme granholtet.

Mellom Bordalstjønn og Nygårdstjønn er det en liten forekomst av barlind. Fra Bordalstjønn renner det en liten bekk via Kjettingen til Fivvann. Langs denne er det litt våtmarkspreg som gir forventninger om en art som sivspurv. Denne er imidlertid ikke observert. Generelt regnes stien mellom Kjettingen og Nygårdstjønn som den mest fuglerike delen av ruta, i tillegg til at den er flott som tursti.

I området rundt Tømmeråsen og vest for Roksheia er det registrert mye spetteaktivitet i form av hakkemerker på trær. Grønnspetten holder helt sikkert til i området. Det er ikke observert andre spetter her, men holder mulighetene åpne.

Ved Heståsen er det hogd en del ved. Området er skrint og ikke veldig fuglerikt. Ved jordekanten har imidlertid en gulspurv sunget ivrig.

Indre del av Drangsvann er fattig. Helt innerst er det litt takrør, men det har ikke vært spennende sangere her. Vannet blir imidlertid brukt til næringssøk av knoppsvaner (23 som makstall).

Ved Lykkedrang har en grønnspett holdt til. I tillegg har Kattugla sunget her. Rutas eneste ravn ble observert rundt Kjeåsen, og den bratte åsen kan være et mulig hekkested.

Det er tidligere observert en fast hekkeplass for svartspett i nærheten av Nygårdstjønna.

3.4 Områdebeskrivelse sone 03 - Nordåsen

Store deler av sonen består av løvskog med mye eik. Det er også små områder med jordbruksarealer og 4 små tjønner/vann. Der var ikke mange typiske spettelier med mye osp, men flaggspett, grønnspett og dvergspett finnes spredt rundt i området. Ingen områder pekte seg ut som spesielt fuglerike, men områdene rundt Langetjønn med bl.a. skogsnipe og områdene rundt jordbruksarealene på Solgård var trolig noen av de beste områdene.

Lia med hoppbakken i sørenden av Drangsvann består av gammel løvskog og små og store steinblokker. Her var det bl.a. flaggspett, stjertmeis, spettmeis, gråfluesnapper og alle de andre vanlige artene.

3.5 Områdebeskrivelse sone 04 – 06 – Vassvann, Røyrvann

Relativt store deler av området består av rimelig uberørt skog som i våre dager er blitt ganske sjeldent; med godt innslag av råtnende trær som er viktig for bl.a. spettearter og andre hullrugere. Spesielt må nevnes at det ble gjort hekkefunn av den meget sjeldne rødlistearten hvitryggspett. Arten observeres jevnlig med minst ett par i området. Den er kjent for å ha meget store hekkerevir og den holder seg vanligvis i det samme området hele året. Vi er overbevist om at arten hekker årvisst med 1 – 2 par i dette området. Dvergspetten (også en rødlisteart) fremstår som den vanligste spettearten i området. Store mengder av spettehull gir gode forhold for ”sekundærbrukere” som meiser, fluesnappere og kattugle som har gode bestander i området. Skogen er variert og består overveiende av blandingsskog med innslag av mindre partier edelløvskog. Relativt god forekomst av barlind i det indre av området mellom Røyrvann og Dolsveden. Området er stedvis grovt kupert, steinete og vanskelig framkommelig; noe som bidrar til at det er vanskelig å utnytte til skogbruk og vedhogst, og dermed bidrar til ”urskogspreget”. Også våtmarksområdene (flere fiskerike vann i området, samt små myrtjønner og pytter) bidrar til at området fremstår som fuglerikt.

De viktigste deler å bevare er områdene på begge sider av aksen Stemvann – Eidsvann – sørlige del av Røyrvann, og spesielt de meget kuperte og stedvis nesten urskogaktige liene mellom Eidsvann/Røyrvann og Dolsveden. Det kan også nevnes at området har en god bestand av rådyr; og elg har vi også registrert jevnlig.

3.6 Områdebeskrivelse sone 05 - Fageråsen

Varierte biotoper med blandingsskog med tett undervegetasjon, åpne enger og gammel eikeskog med lyngbunn. Også innslag av tett granskog uten undervegetasjon. Sonen grenser også til både fersk- og brakkvann. Området fra Sukkevann til Frikstadtjønna, som bl.a utgjøres av en korridor med overgrodde jorder hadde høyest artstetthet. Ellers var mye av området svært kupert og relativt artsfattig.

Ingen spesielle arter eller forekomster. Ikke uventet var løvsanger, bokfink og rødstrupe de vanligste artene. Bøksanger eneste "uvanlige" art.

3.7 Områdebeskrivelse sone 07 - Rossa

Sonen utpeker seg mest for sine naturbiotoper. Den inneholder et rikt utvalg av varmekjære treslag, vann og våtmark. Potensialet burde være stort for biologisk mangfold. Vi har først og fremst konsentrert oss om fuglelivet.

Rossa har alle de ”vanlige” artene som forekommer i Kristiansand. Arter som sivspurv, munk, tornsanger, fluesnappere og svaler er karakterarter. Flere spettearter hekker i nærliggende løvskog, bl.a. vendehalsen som er i sterk tilbakegang i Norge. Det bør legges vekt på at enkeltbekkasin muligens hekker i sonen. Arten hekker ellers på ytterst få lokaliteter i Kristiansand. Dvergspett bør vel også nevnes, selv om den er relativt vanlig i Randesund. Arten er jo mindre vanlig i de øvrige bydeler i Kristiansand. Tidligere år har arter som fiskeørn (N*), sivhauk (N*) og rosenfink (H*) blitt observert i sonen.

3.8 Områdebeskrivelse sone 08 - Dolsvåg

Det mest interessante her er nok området mellom Dolsveden, Dolsvågkilen og Kvarenesvannet, og kan ses på som en forlengelse av”urskogsområdet” fra sone 06. Området har mange av de samme kvalitetene som gir gode vilkår for spetter, ugler og hullrugere generelt.

Området rundt Støletjønna, og videre langs jordet mot Kvarenesvann er et fuglerikt område med hekking av arter som sivspurv, gransanger, tornsanger, gulspurv, kanadagås. I tillegg benyttes området ofte av fugler på trekk, spesielt finker, tornirisk og trost.

3.9 Områdebeskrivelse sone 09 - Stølekilen

Området mellom Hoksvannet og Stølekilen er et meget interessant, spennende og fuglerikt område. Fra Surtekjerr og ned til Stølekilen løper et fuktig dalsøkk med blanding av høyreist skog, døde trær, og variert undervegetasjon. Igjen en meget god biotop for spetter og hullrugere, men også med gode bestander av bl.a. sangere. Området synes å ha en høy tetthet av rugende spetter, og benyttes også flittig til næringssøk og overnatting om vinteren.

Spesielt interessant var tretåspetten som holdt til her noen dager i vår. Arten hekker sannsynligvis ikke i Agderfylkene, og ses meget sjelden her. Nok en indikator på områdets tiltrekningskraft på spetter.

3.10 Områdebeskrivelse sone 10 - Sotåsen

Området under og rundt selve Sotåsen er igjen et typisk Randesunds-terreng med variert blandingsskog med innslag av døde trær og gode forhold for hullrugere, og er av nogenlunde samme beskaffenhet som sonene 4/6/8/9 både med hensyn til biotoper og arter.

Området fra og med Støletjønna i vest til Kvarenesvannet i øst, inkludert det lille jordeområdet i mellom, er fuglerikt både i hekke- og trekktidene, og har kvaliteter ikke ulikt området ved Rossatjønna. Her hekker årlig bl.a.1-2 par av den fåtallige tornskaten. Området er også populært ved næringssøk gjennom hele året. Her er også tidligere sett bl.a. glente og tretåspett.

4 Analyse/Konklusjon

Randesund består som kjent av variert og kupert natur. Skogen domineres av fattig blåbær-eikeskog og blandingsfuruskog. Bjørk og osp er vanlig, og det er innslag av edelløvtrær der jordsmonnet er godt. Deler av området er svært kupert, steinete og vanskelig tilgjengelig, og har løvskogslier med innslag av døde trær. Videre finnes mange tildels fiskerike vann og tjønner. Denne dominerende naturtypen gir spesielt gode forhold for hullrugere. Hakkespetter og kattugle må sies å være karakterarter for Randesund. Store mengder gamle spettehull gir bl.a. meiser og fluesnappere gode hekkemuligheter.

4.1 Viktige fugleområder

Nedenfor beskrives det som NOF K, basert på årets registreringer og tidligere erfaringer, anser som de viktigste og mest interessante fugleområdene i registreringsområdet. Områdene er ikke rangert, og anses med unntak av område I som like viktige å ivareta. Område I peker seg imidlertid ut som kanskje det viktigste fugleområdet i registreringsområdet (jfr. beskrivelse av området).

Anbefalte fugleområder fremgår av kart figur 2: Viktige fugleområder i indre deler av Randesund (påfølgende side). Dette er 5 områder som NOF K vil påpeke som veldig viktige områder for fugl, som bør forsøkes ivaretatt som dette også i fremtiden.

Områdeavgrensingene er grovt skissert på kartet, men viste avgrensning er et minimum av det området som foreslås opprettholdt som et fugleområde. Nærmere avgrensing av områdene, samt vurdering av ”en buffer” rundt, må sees nærmere på.

Ved utpeking av de viktigste fugleområdene i Randesund har vi valgt å fokusere på de aller viktigste områdene av noe størrelse. Vi ønsker imidlertid å understreke at denne registreringen ikke utelukker at andre områder innenfor prosjektområdet er viktige for fugl. Dette er en overordnet registrering, og det bør tidlig i planleggingen søkes informasjon og utføres registreringer i aktuelle utbyggingsområder for å vurdere hvilke verdier som finnes og eventuelt vil gå tapt ved en utbygging. Vi vet bl.a. at det finnes mange mindre arealer med “lommer” av gammelskog, samt små bukter og våtmarker som utgjør gode fuglebiotoper. Punkt VI under tar med noen viktige eksempler på slike steder.

I) Området begrenset av Røyrvann og Vassvann i nord, Dolsvåg i vest, Kvarenesvannet i sør og kystveien i øst. Klikk her for kart

Et ganske stort område stedvis kupert og vanskelig fremkommelig, som består av mange vann og rimelig urørt skog med godt innslag av løvskoglier og døde trær. Området har høyt biologisk mangfold, og et rikt og variert fugleliv. Spesielt er det en virkelig god biotop for spetter, kattugle og andregangsbrukere av det store antall spettehull. Ganske stort sammenhengende areal gjør at området er svært gunstig for hvitryggspetten som årlig hekker med min. 1 par, og er dermed antakelig det eneste området i Randesund med en fast hekkebestand av denne rødlistearten. Området er på mange måter et konsentrat av den spesielle Randesundsnaturen, og hele området bør etter vår mening vernes mot inngrep.

Området er mye mindre enn Røyrvannsområdet - område I, men har tilsvarende biotoper og meget gode kvaliteter for hullrugere. Dvergspetta (rødlisteart) hekker her med minst 2 par årlig. For noen år siden ble det også gjort hekkefunn av hvitryggspett her. Mest mulig av området bør bevares, med hovedvekt på den fuktige og urskogsaktige dalen mellom Surtekjerr og Stølekilen.

Dette er i hekketiden et av Randesunds mest fugle- og artsrike områder innenfor et relativt lite areal. Tett orekratt langs store deler av vannkanten, rik kantvegetasjon, fuktige myrkanter; jorder, små åkre og frukthager, samt nærliggende løvskogsområder gjør området attraktivt for mange arter både som hekkeområde og for næringssøk. Områdets verdi for næringssøk illustreres av de mange observasjonene fra de siste årene av uvanlige arter som sivhauk og fiskeørn, og fra i år f.eks. tyvjo og ringtrost. For at området skal beholde sin verdi for fugl er det ikke nok at bare tjønna bevares, men også nærliggende myr, jorder og skogkanter. Området er selvskrevet som verneverdig grønn lunge for nærliggende utbyggingsområder.

Kan ses på som en fortsettelse mot sør av område I. Områdene under og rundt selve Sotåsen er av nogenlunde samme beskaffenhet som I og II både med hensyn til biotoper og arter. Området fra og med Støletjønna i vest til den vestlige bredden av Kvarenesvannet er fuglerikt både i hekke- og trekktidene, og har kvaliteter ikke ulikt området ved Rossatjønna. Her hekker årlig bl.a.1-2 par av den fåtallige tornskaten.

Antakelig Randesunds største gjenværende kulturmarkområde. Viktig hekkeområde for arter knyttet til kulturmark. Svært fuglerikt spesielt på høsttrekket da mye av småfugltrekket passerer området. Dette er dokumentert gjennom flere års ringmerkingsinnsats.

Kulturmark i nær tilknytning til det spesielle og skjermede Drangsvannet, med mellomliggende områder av våtmarkskarakter, gjør det biologiske mangfoldet spesielt.

Dalsøkket mellom Fivåsen og Tømmeråsen fra “Kjettingen” i nord til NV-enden av Fivvannet i sør (NV i sone 1 – Timenes) er en biotop med et fuktig myrdrag og en lomme av gammelskog. Dette arealet utgjør sammen med den nærliggende Drangsdalen en meget god fuglebiotop.

Deler av Drangsvannene har noen strandområder med tiltagende utbredelse av takrør. Dette gjelder spesielt området fra det smale eidet “Indre Rona” og et stykke østover på den nordlige bredden. I tillegg gjelder det grundtvannsområdet helt innerst ved Lykkedrang. I det første området ble det bl.a. observert en syngende sivsanger som er svært sjelden i Kristiansand.

Den såkalte “Sukkevannsvingen” er en liten fjordarm helt nordøst i Sukkevannet, der Høvågveien går forbi i en svak kurve helt i vannkanten. Dette er også et av de få områdene i Randesund med takrørskog, og gir hekkemuligheter for arter som sivspurv og rørsanger. Her har også et knoppsvanepar sin faste hekkeplass. Overvintrende vannrikser forekommer også. Vannet her er i tillegg grundt og skjermet, og gir gode muligheter for ender på næringssøk.

Mange vann i Randesund benyttes også av overvintrende vannfugl. Sukkevann, Drangsvannene, Hoksvann og Vassvann er attraktive i isfrie perioder.

4.2 Videre anbefaling

NOF K vil anbefale at områdene som er markert ut på kart figur 2, som viktige fugleområder, blir ivaretatt (/opprettholdt) i kommuneplanen som landbruks-, natur- og friluftsområde, med spesielle naturverninteresser av særlig høy verdi. Områdene I-IV bør da ses på som et sammenhengende område. Videre vil vi anbefale at naturkvalitetene i område I undersøkes og vurderes nærmere med hensyn til et eventuelt vern i reguleringsplan som spesialområde.

Vi vil også anbefale at det vises forsiktighet med hensyn til tilrettelegging for friluftsliv utover det som finnes i dag innenfor fugleområdene foreningen har pekt ut. Flere av områdene er i dag lite tilgjengelige, noe som er med på å bidra til at området er viktig for fuglelivet.

Sone	Sted	Soneansvarlig
1	Timenes	Harald Stålvik
2	Roksheia	Espen Sundet Nilsen
3	Nordåsen	Øyvind Fjeldsgård
4	Vassvann	Ragnar Tømmerstø
5	Fageråsen	Kjell Blandhol
6	Røyrvann	Peder Knutson
7	Rossa	Hans Vidar Løkken
8	Dolsvåg	Sven Rislaa
9	Stølekilen	Inge Melhus
10	Sotåsen	Delvis registrert av Ragnar Tømmerstø

Tabell 1: Registreringer
	Sone 1	Sone 2	Sone 3	Sone 4-6	Sone 5	Sone 7	Sone 8	Sone 9	Sone 10	Rovfugl
Art	Timenes	Roksheia	Nordåsen	Røyrvann	Fageråsen	Rossa	Dolsvåg	Stølekilen	Sotåsen	Alle
Storskarv			O*
Gråhegre			N*	N*	N*	N**	N**		O*
Knoppsvane	H?*	H?/N*	H*	H?*			N*
Grågås			O*
Kanadagås				H**			H*		N**
Stokkand		H?/N*	H*	H**	N**	N*	H?*
Toppand	O*				O*
Kvinand				N**			O*
Laksand			N*	N**			O*
Siland		H?*	H?*	H?*	N*		H?**		H?*
Musvåk										H**
Spurvehauk										H*
Hønsehauk										H*
Tjeld		O*
Vipe			H?*				O*
Skogsnipe			H?*
Strandsnipe	H**		H?*	H**			H?*	H?*
Storspove							O*	O*
Rugde		H**	H?*	H**		H**	H**
Enkeltbekkasin						H?*
Tyvjo						O*
Hettemåke	N**	O*		O*	H?/N*		O*		O**
Fiskemåke	N***	H?*	N*	N**	H?/N*	N*	N***	N**	O**
Gråmåke	N*	N/O*	N*	O**		O*	N***	N**	O**
Sildemåke	N***	O*	N*	O**	O*	O*	N***	N**	O**
Svartbak	N*	H?/O*	H*	O*		O*	O*	N**	O*
Makrellterne			N*	N*	H?/N			N*	O*
Ringdue	H**	H**	H?**	H**	H**	H**	H***	H**	H**
Gjøk		O*
Kattugle		H*	H*	H**			H**	H**
Tårnseiler	N**	N*	H*	N**	N**	N**	H?**	N*	N**
Svartspett				H?*			O*
Grønnspett	H**	H**	H?**	H**	H*	H**	H***	H**	H**
Flaggspett		H**	H**	H**	H**	H**	H**	H**	H**
Hvitryggspett				H*
Tretåspett								O*
Dvergspett	H**		H?**	H**	H*	H**	H***	H**	H**
Vendehals						H?*
Sanglerke							O*
Sandsvale						O*
Låvesvale	N**	N*	H?**	N**		H/N*	H?*	N**
Taksvale						N*	N*	N*
Heipiplerke			O*			O*	O*
Trepiplerke	H**	H?*		H**	H**	H**	H**	H**
Linerle	H**	H?*	H*	H**		H**	H**	H*	H**
Svartryggerle						H?*
Gjerdesmett	H**	H**	H***	H***	H**	H***	H***	H***	H***
Jernspurv	H**	H**	H**	H**	H**	H**	H**		H**
Rødstrupe	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***
Steinskvett							O*
Måltrost	H***	H***	H***	H***	H**	H**	H***	H**	H***
Rødvingetrost	H?*		H?*	O*		O*	H?*
Gråtrost	O*	N*	H?*	O*	H*	O*	O*	H**
Svarttrost	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***
Ringtrost						O*
Hagesanger	H***	H**	H*	H***	H**	H***	H***	H**	H***
Munk	H***	H**	H**	H***	H**	H**	H***	H***	H***
Møller	H*		H?*			H*
Tornsanger	H***	H?*	H?*	H*		H*	H**	H*
Sivsanger	O*
Rørsanger			H?*
Løvsanger	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***
Bøksanger		H?*		H*	H*
Gransanger		H?*	H?*	H*		H?*	H?*	H?*
Fuglekonge	H*	H**	H?**	H**	H*	H**	H**	H**	H**
Gråfluesnapper		H*	H?*	H**	H*		H**		H**
SH fluesnapper		H**	H*	H**	H**	H**	H**	H**	H**
Kjøttmeis	H*	H***	H**	H**	H**	H**	H***	H***	H***
Svartmeis	H*	H*	H**	H*			H**
Blåmeis	H*	H**	H*	H**	H***	H**	H***	H***	H***
Toppmeis		H*		H**		H?*	H*	H?*
Løvmeis			H?*
Granmeis	H*	H*	H*	H*		H*	H?*	H*
Stjertmeis			H*	H**		H?*		H?*	H**
Spettmeis	H**	H**	H*	H**	H**	H**	H***	H**	H**
Trekryper	H*	H?*	H*	H**	H?*	H*	H***	H**	H**
Tornskate			H?*				H*		N*
Skjære	H?*	H?*	H?*	H?*		H*	H**
Nøtteskrike	O*	H*	H?*	H*	H*	H?*	H***	H?**	H?*
Kråke	N**	H**	H?*	H**	H?*	H**	H***		H*
Ravn		H?*	O*	H?*		O*	H?*
Stær	N***	H*	H*			H**	H***
Gråspurv							H***
Pilfink			H*
Bokfink	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***	H***
Bjørkefink				O*
Tornirisk							H?*		O*
Brunsisik	H**	H?**	H?**	H**	H**	H**	H*	H?*
Grønnfink	H*	H?*	H?*	H*	H**	H*	H**	H*	H*
Grønnsisik	H**	H?**	H?*	H**	H**	H**	H*	H*	H**
Dompap			H?*
Grankorsnebb					N**	H?*
Ubestemt korsnebb				N*
Sivspurv			O*	H*	H*	H**	H*
Gulspurv	H**	H*		H**	H*	H*	H**
Brunhodespurv	O*